Sagnet om Jøvra
Jøvra satte en gang oppe på Jøversalen, der det er en slik passelig sal for bakenden hennes.
Mens hun satt der å kjevlet, begynte dem med å ringe med kirkeklokkene framme i kirken.
Da vart hun helt hysterisk, Jøvra. Hun tålte ikke å høre kubjellene til presten, så hun måtte
ødelegge dem. Først tok hun bakstestikka og kastet i veg, men hun traff ikke. Stikka datt ned
borti Kjøsnes og ble til grindstolpe der. Så kastet hun kjevlet, men det dro til Øver-Hoem
og ble til grindstolpe. Baksterfjøla kom ikke lenger en til Pund. Den ligger nede ved sjøen der.
Mer og mer forarget ble Jøvra, så hun tok deigen å kastet i veg. Men den datt ned for tidlig,
å ble til Hårstad-haugene. Da vart a så sint at hun hoppet selv. Men hun kom ikke lengre en til
Havernesset. Der ble det et stort hull der hun datt ned i sjøen.
”Pytt!” sa hun da hun forsvant, og derfor kaller man enda den lille viken for Putten.

Lukk vindu